Sol og hud

Bildet er publisert i the New England Journal of Medicine, og viser det som på fagspråket kalles dermatoheliosis (solskade). Det som er slående er at denne mannen, en pensjonert lastebilsjåfør, tydeliggjør de skadene som har oppstått på den siden som til stadighet har vært eksponert for direkte sollys.

Endelig, det går mot en varmere tid og det er noe å glede seg over!

Vi har fått en del henvendelser angående sol, solskader og rynker som vi tenkte å fortelle litt mer her. La oss først begynne med hva som skjer med huden når den utsettes for solens deilige stråler. Vårt største organ, huden, fungerer på en fantastisk måte. Når vi utsetter den for solstråler (ultrafiolette stråler, såkalt UV-stråling), reagerer huden med å produsere pigmentet melanin. Melanin er kroppens naturlige beskyttelse mot UV-stråling som kan gjøre oss solbrent. Melanin er også grunnen til at huden får farge.

Men hva er det som er så skadelig med UV-stråling?

Sollyset som når ned til jorden består av to forskjellige typer skadelige stråler: langbølget ultrafiolett A (UVA) stråling og kortbølget ultrafiolett B (UVB) stråling. UVA trenger dypt inn i det tykkeste laget av huden (dermis). Ubeskyttet stråling kan forårsake for tidlig aldring og rynker (fotoaldring), og kan sette immunsystemet under sterkt press.

Ubeskyttet UVB-stråling vil føre til at det ytre laget av huden brenner. Det er en av de viktigste årsakene til hudkreft. Konsentrasjonen av UVB-stråler varierer avhengig av årstid, geografi og tid på døgnet, med tidsperioden 10-16 som toppperioden. Ikke bare er det ubehagelig og smertefullt å bli brent, det kan også forårsake permanent skade.

Hva er årsaken til rynker?

Arvelige faktorer har en viktig rolle. Vår hudtype bestemmes av våre gener, og de med lys hud er mer utsatt for rynkedannelse. Andre forhold som er viktig er røyking. Sist men ikke minst er eksponering for sollys den viktigste faktoren i å bryte ned huden og fremprovoserer linjer.

Hudkreft det rammer ikke meg!

Det er kanskje vanskelig å forestille seg det faktum av vi i Norge ligger i toppsjiktet når det gjelder antall tilfeller av hudkreft. Vi eksponeres jo relativt lite for sol sammenlignet med andre nasjoner. Det er ene og alene fordi vi har en uvettig kultur (eller mangel på sådan) når det gjelder hvordan vi skal beskytte oss. Før var solkremer av en slik konsistens at de var ubehagelige å ha på.

I dag er dette ingen unnskyldning lenger. Det finnes to forskjellige typer filter. Noen har et kjemisk solfilter, andre har et fysisk solfilter. Noen kremer er en blanding av begge disse typene. De fleste merker i dag har dagkremer med solfilter, du vil ikke merke det på kremen på noen som helst måte! En dagkrem med filter er noe man bør bruke HELE året!